– Så forklar da, hvis du mener jeg er så dum at jeg ikke skjønner det som ligger rett foran meg, sa Erik irritert.

– Greit. Anna reiste seg fra sofaen og gikk bort til vinduet. – Dette er ikke bare din leilighet, kjære ektemann. Den regnes som verdier vi har skaffet oss mens vi var gift, fordi du kjøpte den etter at ekteskapet var inngått. Jeg flytter ikke herfra før den er delt etter loven.

Erik ble mørkerød i ansiktet av sinne. Hendene hans knyttet seg, og øynene smalnet. Han hadde tydeligvis trodd at han hadde giftet seg med en enkel og troskyldig jente. Nå viste Anna seg å være langt mer beregnende enn han hadde forestilt seg. Hadde hun virkelig tenkt å gjøre krav på boligen han mente han hadde slitt og jobbet for helt alene?

– Du la ikke inn en eneste krone! Det blir enkelt å bevise! freste han.

Anna svarte bare med et lite smil og et nikk. Hun hadde allerede snakket med en advokat. Først etter å ha fått juridiske råd hadde hun bestemt seg for hvordan hun skulle gå frem. Det ville ikke bli så lett for Erik å bevise at hun overhodet ikke hadde bidratt.

I slike saker endte retten ofte med å dele verdier som var anskaffet i ekteskapet likt mellom partene, uavhengig av hvem som påsto å ha betalt mest. Det visste Anna nå.

Erik hadde gjort en alvorlig feil da han kjøpte leiligheten på den måten. Han kunne ha ordnet alt før bryllupet, dersom han hadde vært så opptatt av å sikre seg. Av en eller annen grunn hadde han utsatt det. Nå satt han fast i sin egen felle.

– Du står fritt til å prøve, sa Anna lavt. – Jeg nekter deg ikke å kjempe for det du mener er ditt. Men jeg har også rett til å kreve det loven gir meg krav på. Inntil retten har sagt sitt, kommer jeg ikke til å flytte ut.

Så du bør nok vente litt med å la den nye kjæresten din flytte inn hit. Hvis ikke, kan det fort bli svært vanskelig for henne.

Erik ble stående målløs. Han så på kona si som om han først nå oppdaget hvem hun egentlig var. Hun virket skarpere enn han hadde forestilt seg, mer behersket, mer utilgjengelig – og samtidig vakrere enn han husket. Hadde han virkelig sluttet å legge merke til henne? Eller hadde hverdagen bare gjort ham blind? Et øyeblikk slo det ham hvor absurd det var at han hadde valgt å skyve henne fra seg og løpe etter en kortvarig fristelse.

Han jaget tanken bort nesten med det samme. Det var for sent å angre, sa han til seg selv. Beslutningen var tatt. Han ville skilles. Anna hadde vist seg å være langt mer beregnende enn han hadde ventet, og derfor måtte han kjempe imot. Erik bestemte seg for å holde ut helt til siste slutt, uansett hvor vanskelig det ble.

Inger fordømte sønnens handling uten å pakke det inn. Hun nektet blankt å stille opp som vitne på hans side og gjorde det klart at han selv hadde stelt i stand hele elendigheten. Hadde han lyttet til henne og ikke oppført seg som en tankeløs idiot, ville de aldri ha havnet i denne situasjonen.

– Anna er en ordentlig kvinne, sa hun hardt. – Hun gjør dette fordi du såret henne mer enn du forstår. Feil har en pris. Når du ikke klarte å holde deg i skinnet, får du også tåle følgene.