Da Anna kom ut av tinghuset, kjente hun en merkelig lettelse bre seg i kroppen. Ukene med uro, søvnløse netter og usikkerhet lå plutselig bak henne. Hun stanset på trappen og vendte ansiktet mot vårsolen.

— Anna, vent!

Hun snudde seg. Moren sto noen meter unna. Hun så mindre ut enn før, forvirret og gammel på en måte Anna ikke hadde lagt merke til tidligere.

— Hvorfor måtte du gjøre dette mot broren din? spurte hun, og stemmen bar preg av både såret stolthet og bebreidelse. — Han ville jo bare det beste.

— Mamma, han forsøkte å lure meg. Igjen.

— Men du kunne jo bare ha betalt … Du har jo penger.

Anna ristet langsomt på hodet.

— Det handler ikke om penger. Det handler om at jeg er ferdig med å være offer for manipuleringen hans. Og for din stilltiende aksept av den.

— Jeg har aldri …

— Mamma, du betalte hele selskapet selv. Likevel lot du Erik kreve pengene av meg. Visste du om det?

Moren så bort.

— Han sa at det ville lære deg å sette pris på familien.

— Lære meg? Anna stirret på henne, ute av stand til å tro det hun hørte. — Jeg er trettifem år gammel. Jeg trenger ikke slike leksjoner.

— Men du trakk deg jo unna oss etter skilsmissen …

— Jeg trakk meg unna fordi dere alle valgte siden til mannen som var utro mot meg i tre år. Fordi dere brydde dere mer om hva folk kom til å si, enn om hvorvidt jeg hadde det bra.

Moren svarte ikke. Hun sto bare der og krøllet et lommetørkle mellom fingrene.

— Vet du hva som er det tristeste? fortsatte Anna lavere. — Jeg er fortsatt glad i dere. I deg. Til og med i Erik, uansett hvor stygt han har oppført seg. Men kjærlighet betyr ikke at jeg skal la meg utnytte.

Hun snudde seg og gikk mot bilen uten å se seg tilbake.

To uker senere ringte telefonen hennes fra et ukjent nummer.

— Snakker jeg med Anna? spurte en mannsstemme. — Mitt navn er Geir. Jeg er etterforsker hos påtalemyndigheten. Jeg trenger å snakke med Dem om broren Deres.

Hjertet hennes hoppet over et slag.

— Har det skjedd noe?

— Ikke akkurat. Under gjennomgangen av saksdokumentene dukket det opp noen opplysninger som vi mener er ganske interessante. Det kan se ut som om broren Deres ikke forsøker å skaffe seg penger på denne måten for første gang.

— Hva mener du med det?

— Har du anledning til å møte i morgen klokken ti? Jeg sender adressen på melding. Dette er viktig.

Dagen etter satt Anna på kontoret til Geir med en tykk mappe foran seg. Hun bladde side for side, og for hvert dokument hun leste, kjente hun harmen vokse.

— Tre saker i løpet av de siste to årene, forklarte Geir rolig. — Først mot en tidligere venn, angivelig på grunn av et lån som aldri ble betalt tilbake. Den tapte han. Så mot en hyttenabo, som han påsto hadde ødelagt et gjerde. Også tapt. Til slutt en sak mot en tidligere kollega, der han hevdet at en forretningsidé var blitt stjålet. Den ble avvist under behandlingen.

Anna stirret på papirene.

— Jeg visste ingenting om dette.

— Det virker som om broren din har gjort rettssaker til en slags metode. Men det mest interessante fant vi da vi undersøkte økonomien hans. Offisielt står Hansen oppført som rådgiver i morens firma, med en månedslønn på 1 500 kroner.