Det var som om en iskald nål stakk henne i bakhodet. «Snakket sammen.» De ordene varslet aldri noe godt.

— Og hva har dere kommet frem til? spurte Anna, uten å ta øynene fra veien.

— Silje trenger mer plass. Hun skal snart lansere nettkurset sitt i livmorpusting, og da må hun ha et studio. Verkstedet ditt i sentrum passer perfekt. Lyset, energien, atmosfæren… Vi tenkte at du kunne flytte disse metalldingsene dine ut i garasjen på hytta, og så kunne lokalet overføres til Silje. Midlertidig, selvsagt. Bare for å få henne i gang.

Bilen gjorde et lite kast. Anna tråkket litt hardere på bremsen enn hun hadde ment.

Del 2. Gribbene samles

— Hva sa du? spurte hun langsomt, i et siste håp om at hun hadde hørt feil.

— Ikke sett opp de øynene der, brøt Inger inn og lente seg frem mellom forsetene. Ansiktet hennes kom altfor nær, og Anna kunne se hvordan pudderet hadde sprukket i de fine rynkene. — Du sitter jo bare der alene uansett, som en ugle i et bur. Jenta trenger muligheter. Hun må få bygge en karriere! Du har allerede kommet deg opp og frem, du har kunder, oppdrag, penger… Silje trenger at noen hjelper henne. Og dessuten har Erik forklart oss noe om selve eierskapet til lokalet.

— Det ble jo kjøpt mens dere var gift, fortsatte Inger, som om hun la frem et ugjendrivelig juridisk poeng. — Så rent teknisk tilhører det dere begge.

Anna kjente noe mørkt og brennhett reise seg i brystet. Det var ikke såret stolthet. Ikke engang sinne, ikke ennå. Det var klarhet. En brutal, iskald innsikt som plutselig fikk alt til å falle på plass.

— Lokalet ble betalt med honoraret jeg fikk for restaureringen av rådhusuret i Praha, sa hun lavt. Stemmen hennes var ru og flat. — Det er arbeidsrommet mitt. Der står utstyr som ikke kan flyttes ut i en fuktig garasje på hytta. Det ville rustet i stykker på en uke.

— Herregud, så dramatisk du skal være! utbrøt Silje og blåste en tykk sky av damp rett mot bakhodet til broren. — Da kjøper du vel nytt, om det skulle skje noe. Du har jo penger. Jeg trenger store vinduer til innholdet mitt. Lyset i studioet ditt er helt sykt. Erik, si det til henne!

Erik strakte seg makelig i setet, som om hele samtalen kjedet ham litt.

— Anna, lille venn, helt ærlig. Hvorfor skal du være så gjerrig? Silje er søsteren min. Når hun lykkes, løfter det hele familien. Som familiens overhode mener jeg at ressursene våre bør brukes fornuftig. Klokkene dine forsvinner ikke av den grunn, men trender på Instagram varer ikke evig. Vi har faktisk ordnet papirene allerede. En gaveoverføring. Du trenger bare å signere hos notarius publicus. Vi kjører jo nesten forbi likevel.

— Dere har laget… en gaveoverføring? Anna snudde blikket mot mannen sin.

I de pene, tomme øynene hans fantes det ikke et spor av ømhet. Ikke respekt heller. Bare kalkyle. Bare begjær etter noe som ikke var hans. Han så ikke på henne som ektefellen sin, men som en melkeku som plutselig hadde begynt å sparke bakut.

— Hvorfor dra det ut? fnøs Erik. — Det er bare dumt å betale avgifter og styr når det kan ordnes innad i familien.