Hilde rettet seg opp i stolen.

— Vent litt. Har du sett papirene på den hytta?

— Nei, svarte Maria og ristet på hodet. — Han sa at dokumentene lå i safen på kontoret hans.

— Interessant, sa Hilde langsomt. — Veldig interessant. Hør på meg: Gå gjennom kontoutskriftene deres for de siste par årene. Har du tilgang til kontoene hans?

— Til noen av dem, ja.

— Bra. Hvis han har brukt felles penger til større kjøp mens dere har vært gift, kan det også få betydning ved et oppgjør. Skaff oversikt. Ta kopier. Ikke krangle mer før du vet hva du står på.

Maria dro hjem med en ro hun ikke hadde hatt på lenge. Den var skjør, men den fantes. Samme kveld, mens Erik var ute, satte hun seg ved datamaskinen hans og logget inn i nettbanken der hun fortsatt hadde tilgang. Hun begynte å gå gjennom kontobevegelsene måned for måned.

Det hun fant, fikk henne til å stivne.

I løpet av det siste året hadde det forsvunnet over 200 000 kroner fra den felles sparekontoen deres, en konto som riktignok sto registrert i Eriks navn. Beløpene var ikke tatt ut på én gang, men sendt i mindre overføringer, litt etter litt, som om noen hadde håpet at det ikke skulle bli lagt merke til. Mottakeren var Inger.

Maria ble sittende et øyeblikk uten å puste ordentlig. Så tok hun seg sammen. Hun fotograferte hver eneste overføring med mobilen og sendte bildene videre til sin egen e-post. Da hun hørte nøkkelen i låsen, lukket hun nettbanken, slo av skjermen og gikk inn i stuen. Der satte hun seg med en bok i fanget, som om hun hadde sittet slik hele kvelden.

— Hei, sa Erik idet han gikk forbi henne uten å se ordentlig på henne.

— Hei, svarte Maria rolig. — Hvordan var dagen?

— Grei, mumlet han. — Har du tenkt mer på det jeg sa?

— Ja, sa hun og nikket. — Jeg er nesten klar til å gi deg svaret mitt.

Erik stoppet. Et glimt av håp for over ansiktet hans.

— Og?

Maria smilte svakt.

— I morgen. I morgen skal du få det endelige svaret.

Neste ettermiddag kom hun tidligere hjem enn vanlig. På kjøkkenbordet la hun alt hun hadde fått fra Hilde: utskrifter fra grunnboken, eksempler på skriftlige krav, kopier av kontooversikter og notatene de hadde laget sammen. Planen var ikke lenger bare en tanke. Den lå foran henne, ordnet i bunker. Nå gjensto det bare å vente på at Erik skulle komme hjem.

for å møte mannen sin ansikt til ansikt og endelig sette punktum for alt.

Da døren gikk opp, kom ikke Erik alene. Ved siden av ham sto Inger, med en plastmappe i hånden og en pose med logoen til et notarialkontor.

— Vi fant ut at det ikke er noen grunn til å trekke dette ut, sa Erik straks han fikk øye på Maria ved kjøkkenbordet. — Mamma har ordnet en time. Notaren kan ta imot oss om en time.

Maria løftet blikket rolig fra papirene foran seg.

— Så praktisk, sa hun og smilte med en beherskelse som ikke nådde øynene. — Jeg hadde faktisk tenkt å gi deg svaret mitt nå.

— Utmerket! utbrøt Inger og gikk målbevisst inn på kjøkkenet. — Da snakker vi gjennom dette som en familie, og etterpå drar vi og får papirene i orden.

Maria pekte mot stolene på andre siden av bordet.