«Lillebror, reservasjonen holdes bare en stund til. Venter på overføringen fra forretningskvinnen din.»

— Drøm videre, sa Maria kort.

Hanna fór opp som om hun hadde fått et slag. Skjerfet rundt halsen hennes gled skjevt til siden.

— Hva var det du sa?

— Akkurat det du hørte. Vil du ha noe, får du tjene til det selv. Jeg har ikke opprettet et støttefond for voksne jenter som er slitne av livet.

— Hvordan våger du å si noe sånt! hylte svigerinnen. — Etter skilsmissen lever jeg jo ikke engang, jeg bare eksisterer!

Hun spratt opp fra stolen så brått at hun nesten veltet koppen ved siden av seg.

— Eksmannen min etterlot meg praktisk talt uten noe som helst, og du sitter der med en svær bonus og nekter å bruke litt på din egen manns søster!

— Eksmannen din lot deg beholde en toromsleilighet og bil, minnet Maria henne rolig om. — At du ikke har lyst til å jobbe, er ikke mitt problem.

— Jeg er i en fase der jeg finner meg selv! ropte Hanna. — Først må jeg få tilbake de indre kreftene mine!

I gangen smalt ytterdøren hardt igjen.

Det kom lyder av sko som ble sparket av, og et øyeblikk senere klirret nøklene mot kommoden. Etter noen sekunder dukket Erik opp på kjøkkenet. Han hadde på seg joggebukse og så forvirret ut. Det var tydelig at de høye stemmene hadde nådd ham allerede ute i gangen.

— Jenter, hvorfor krangler dere nå igjen?

Han begynte straks å trippe urolig, mens blikket hans flakket mellom den rasende søsteren og den bemerkelsesverdig rolige kona.

— Erik, si det til henne! krevde Hanna med det samme.

Hun kastet seg bort til broren og grep tak i ermet på genseren hans.

— Jeg har jo allerede bestilt alt, og jeg har mentalt forberedt meg! Legen sa at jeg trenger ro og hvile, men kona di gir meg bare nye belastninger! Kan du tenke deg, hun påstår at jeg skal tjene pengene selv!

Erik så skyldbetynget på Maria og slengte jakken over stolryggen.

— Maria, altså… helt ærlig. Hun er jo familie.

— Familiefolk tar ikke andres penger uten lov, svarte Maria skarpt.

Hun gikk bort til vannkokeren og trykket på knappen. I den ladede stillheten lød det lille klikket nesten som et smell.

— Hjelp henne, da, fortsatte mannen bedende. — Pengene dine står jo bare der akkurat nå. Og Hanna trenger faktisk å komme seg litt. Hun er tross alt ikke en fremmed.

Maria kom tilbake til bordet og satte begge håndflatene mot bordplaten.

— Ja, de står der. Mine penger. Tjent gjennom nattskift med rapporter, press, stress og overtid. Hvorfor i all verden skal de gå til suiten hennes, massasjene og bassengområdet?

— Er du virkelig så gjerrig? skjøt Hanna inn, nå som hun merket at broren støttet henne.

Hun satte seg ned igjen, tydelig styrket av at hun ikke lenger sto alene.

Hun løftet haken en anelse høyere.

— Jeg er kvinne, og jeg trenger både pleie og avkobling. Dessuten er dere gift, så pengene deres er vel felles. Erik er jo enig!

Erik nikket raskt, men under Marias blikk sank skuldrene hans synlig sammen.

— Da kan Erik betale, sa Maria rolig.

Mannen svelget anstrengt. Det var tydelig at et svar ikke lå klart på tungen.