— Der kom sjefen vår, ja, sa Ingrid uten å snu seg. — Sett deg, Erik, så får du noe varmt i deg. Din kone er jo blitt så travel nå. Kjøkkenet har hun visst ikke tid til lenger. Med den karrieren hennes glemmer du vel snart hvordan ordentlig hjemmelaget mat smaker.

Anna kjente det knytte seg i brystet, men tvang stemmen til å holde seg rolig.

— Ingrid, jeg klarer fint å lage middag til mannen min selv.

— Å, gjør du det? Ingrid viftet avvisende med hånden. — Du har vel skjemaer, rapporter og planer å bry deg om. Sønnen min trenger støtte, ikke en kone som bare tenker på stillingen sin. I dag lo karene på terminalen bak ryggen hans. De spurte hvordan det føltes å ta ordre fra sin egen kone. Tenkte du på det da du takket ja til jobben? De ser ham jo knapt som mann lenger.

Erik satt taus og pirket i maten med gaffelen. Han sa ikke imot moren. Han ba henne ikke stoppe. Nettopp den tausheten gjorde mer vondt enn selve ordene. Mannen Anna hadde delt trange hybler og tom konto med, var i ferd med å bli en såret og fornærmet mann som stadig lettere gled inn i rollen som offer.

To uker senere strammet situasjonen seg ytterligere til. Bedriften startet en gjennomgang av rutene, og Anna, som ny leder, fikk beskjed om å redusere antallet sjåfører med to stillinger etter klare effektivitetsmål. De første beregningene pekte allerede ut hvem som lå dårligst an.

Etter de nøkterne måltallene var det nettopp to av Eriks kamerater som lå først an til å miste jobben: Lars og Per, de samme mennene han ofte ble sittende med i garasjen etter endt skift. Samme kveld brøt det ut den første virkelig store krangelen i løpet av sju års ekteskap.

— Hvis du sparker Lars og Per, går jeg sammen med dem! ropte Erik og satte koppen så hardt fra seg på bordet at den sprakk. — Dette handler bare om at du vil vise hvem som bestemmer. Du lar ambisjonene dine gå ut over vennene mine!

— Erik, se på rapportene deres, da! De bruker for mye drivstoff hele tiden, og de kommer for sent til leveringspunktene igjen og igjen. Hva har det med ambisjoner å gjøre? Dette er en bedrift. Hvis jeg beholder folk som ikke leverer, er det jeg som ryker, svarte Anna og forsøkte å holde seg til tallene, men ordene nådde ikke inn til ham.

— Mamma har rett. Du har blitt en annen etter at du fikk det kontoret, freste han, mens han rev jakken ned fra knaggen. — For deg er jeg bare en underordnet nå. Jeg flytter hjem til mor en stund. Jeg trenger å bli behandlet som et menneske, ikke som et punkt i instruksene dine.

Så gikk han. Anna ble stående igjen i en leilighet som plutselig kjentes altfor stor og altfor stille. Svigermoren kunne nærmest regnes som seierherre; hun hadde fått sønnen tilbake under sitt eget tak. Nettene ble lange og søvnløse for Anna. Igjen og igjen stilte hun seg det samme spørsmålet: Kunne det virkelig være slik at det hun hadde oppnådd i jobben, betydde slutten for ekteskapet?

Men en måned senere kom dagen som snudde hele saken på hodet. Den interne sikkerhetsavdelingen i konsernet ankom fra kontoret i Drammen for å gjennomføre en uanmeldt kontroll. De gikk gjennom alt: kontrakter, kjørelister, ruteoppdrag og drivstoffkort. Nettopp da fant revisorene et mønster av manglende drivstoff og smøremidler på den sørlige ruten, området Erik hadde ansvar for.